Grådighet stammar frå oldtidens Hellas der greske filosofar filosoferte. Aristoteles godtok aldri at folk utførte handlingar til eiga vinning. Grunnen til dette var at det ikkje tilfredsstilte nokon naturlege behov. Vidare kjem grådighet opp att i historia då pave Gregor 1. den store inkluderte grådighet som ein av dei sju dødssyndene. Dette står framleis sterkt i katolisismen. År­et var 1929, staden var Wall Street, New York, USA, grådigheten tok overhand. Verdsøkonomien gjekk under.
Året er 2008, verda lider, grådigheten tar overhand att. Økonomien er på ny på veg under.

Ideen om grådighetsgenseren kom som et resultat av kloke hoders samarbeid. Seks ungdommer satte seg sammen og ville lage et produkt som skulle møte mennesker i dag og tilfredsstille deres behov. Flere av ungdommene har vært ute i andre vestlige
land og oppdaget behovet for grådighetsgenseren. Etter en rekke mailer og telefonsamtaler med mennesker som har en sosialantropologisk innsikt
begynte de å se en form. Enda gjensto en del arbeid. Gruppas brede bakgrunn og kunnskap kom her til sin rett. En genser skulle tegnes og designes, logo og trykk, flyer og markedsføring måtte ordnes. Det store spørsmålet var om de klarte å få produktet ferdig til julehandelen. Så begynte det harde søknadsarbeidet… Hvem ville støtte prosjektet? De kontaktet mange grådige aktører i markedet og den norske stat. Responsen var overveldende. Flere gav sin støtte og ville ta del i
prosjektet. Mange av aktørene ville få bruk for ytterligere grådighet, og en grådighetsgenser ville de ta imot med lange armer. Resultatet av grådig
god arbeidsinnsats førte til det produktet de står ferdig med i dag. En trendy t-skjorte med et tidsriktig snitt og elastisitet som hjelper deg til å tøye nye grenser.

-Kjærlighet er best uten genser, grådighet er best uten grenser.

 -Føler du deg litt middelmådig? Prøv med vårt prdukt som gjør deg grådig!

 - Nytt spennende produkt som smører alle grådige ledd.

- Grådighets omega med en smak av begjær og litt bringebær.

- Jeg får to du får en, jeg fortjener det, som er så pen.

- Grådighet er bra, litt av den må alle ha.

- Mangt kan være for meget og meget kan være for mangt, men med litt grådighet kommer du langt.

- Er du litt middelmådig, prøv med et produkt som gjør deg grådig.

 GREED IS GOOD sa Robin Hood.

FN har satt fattigdomsgrensa på 1 dollar om dagen. Det er ikke dermed sagt at menneskene er fattige, det betyr bare at de ikke eier materielle verdier. Basert på at verdiene er regnet ut fra et felles verdibegrep.
ETH (Eidgenössische Technische Schule, Sveits) har regnet ut at dersom klimaet på jorda skal komme i balanse igjen, må alle menneskene på kloden ha et maksimalt utslipp på 1.1 tonn pr år. (Forbruket i Norge er i dag på 12 tonn CO2 pr pers. pr år).
Fra et miljøperspektiv kan man konkludere med at grådighetsgrensa, som en motsetning til fattigdomsgrensa, går her. For denne grensen fokuserer på et forbruk basert på likhet og rettferdighet. Alt forbruk over dette kan regnes som grådighet. Bevisstheten om dette kan hjelpe mannen på gata å ”handle lokalt og tenke globalt”. Menneskene greide seg gjennom både steinalderen og middelalderen. Da hadde de ikke mye, men de overlevde. Det finnes kulturer der grådighet er tabu, der deling og samarbeid er normen. Så hvorfor trenger vi så mye nå? Hvorfor vil ”mye ha mer”?
Grådighetsgrensa går kanskje der mennesket er fornøyd, friskt fysisk og psykisk. Der de grunnleggende behovene er tilfredsstilt. Går grådighetsgrensa der begjæret føles, men måteholdet settes inn? Finnes det ikke et punkt der man tenker: nå er jeg fornøyd, nå trenger jeg ikke mer, jeg har nok? Kan det ha en sammenheng med de sosiale forholdene i et samfunn? Det kan tenkes at i et samfunn basert på sosiale verdier, der penger ikke har noen betydning vil grådigheten være mindre, enn i et samfunn der det handler om at den sterkeste regjerer.

 Hele verdensøkonomien er basert på vekst, er ikke dette et konkret eksempel på grådighetens ansikt?

Menneskene har grunnleggende behov. Det kaller vi et naturlig forbruk. Er det grådig forbruk etter at man overskrider det naturlige forbruket? Kan man kanskje si at grådighet er et begrep vi setter på handlinger gjort etter at vi har tatt det vi trenger til å fylle våre naturlige behov?