fbpx

En reisefortelling

Vår lærer, Lena, ble for flere år siden forelsket i plassen som tok vare på gamle seiltradisjoner og bruken av dhow-båtene i seiling, fisking og frakt. Hennes kjennskap til plassen ga oss elevene en unik mulighet til å møte Lamu tett på.

Vi forstod raskt at dette var noe annet enn hjemme. Det gikk ikke an å gå gjennom de trange gatene i Lamu uten at annenhver person hilste «jambo!» og «howareyou?» «welcome to Lamu!». Bygningene i byen er bygd så tett på hverandre at den hetende sola ikke skal trenge ned i dem. Noe som av praktiske årsaker har ført til at hele øya har i alt 3 biler. Framkomsten går heller via esel; de blir brukt til frakt av både varer og folk, samt esel-racing selvfølgelig.

1

Etter en dag med introduksjon, omvisning og «bli kjent på Lamu», sydde vi seil på kaia. Det var stor oppstandelse rundt at slike «mosongos» (begrep som blir brukt for hvite mennesker) som oss skulle sy et afrikansk seil, men vi greide jammen meg bragden på rundt fire timer til stor annerkjennelse fra lokalbefolkningen. På dag tre begynte våre første håndverksmøter. Da fikk vi elevene mulighet til å være hos diverse håndverkere i et møte hvor vi kunne bli kjent med lokale via en læreprosess. Den første perioden var elevene med på seiling, matlaging, treskjæring og sølvsmedarbeid. Alle møtene gikk over tre dager og det var to elever på hver plass. Vennligheten vi hadde møtt fra starten av, gjorde seg enda mer gjeldende nå, det var vanskelig for elevene på sølvsmedarbeid og treskjæring å sitte lenge stille før noen kom for å skape kontakt, prate litt og ønske velkommen. Å jobbe medhåndverk sammen med mennesker vi i utgangspunktet ikke delte språk og kultur med ga oss en bro for å kommunisere gjennom arbeidet. Det var en mulighet for oss til å bli kjent med folket på Lamu på en måte man ikke hadde fått som «typisk turist».

Etter håndverksmøtene la vi ut på en firedagers seilas i områdene rundt Lamu øy. Vi seilte langs mangrovetreskene med tradisjonsrike dhow-båter og sov i telt på sandstrender i tre netter. På dagen brukte vi tida i båt og besøkte et par småbyer langs kysten, en gammel handelsplass og snorklet på et korallrev hvor vi brukte flere timer på å svømme i 27 grader varmt vann blant fargerike fiskestimer. Kveldene brukte vi på å sitte rundt parafinlampa på stranda sammen med det kenyanske mannskapet. Praten og sangen gikk i takt med tromminga på de tomme plastdunkene som ble brukt som trommer. Den norske sangen «kråkevisa» ble raskt en favoritt og ble sunget flere ganger. Andre håndverksmøte startet allerede dagen etter tilbakekomst fra seilturen. Da fikk elevene fiske, drive kurvfletting, smiing, perlearbeid og bygge båt. Denne gangen var noen av elevene alene, og det ga en enda bedre mulighet for å bli kjent med dem som stod for opplæringa.

7

Elevene kunne bruke litt av det de har lært på folkehøgskolen under begge møtene, men fikk også mye ny kunnskap og ikke minst sjansen til å møte nye mennesker, noe som passer godt under Fosen folkehøgskoles pedagogiske paraply. De viktigste minnene og største opplevelsene kom utvilsomt i møtet mellom kulturer, tradisjoner, religion og språk. På turen var det mye opplegg som var planlagt allerede da vi var på skolen, men det var enda flere ting som bød seg som muligheter underveis på turen. Vi fikk blant annet dra på et gårdsbesøk, en såkalt shamba, hvor vi fikk se kenyansk jordbruk og dyrehold. Vi spiste middag hos en lokal kvinne og brukte kvelden på å danse med hennes sønner og døtre til afrikanske popsanger. Kapteinen på skipet vårt kom til hotellet og lagde middag med fiskekaker og blekksprut og lokal mat, og vi fikk gå tur med en masai som viste oss de fattige områdene som omkranser selve Lamu by. Det var ikke en eneste kveld hvor vi ikke var veldig trøtte og sov godt om kveldene etter opplevelsesrike dager i varmen.

Etter møte nummer to med håndverkere, var det ikke mange dager igjen av oppholdet, og mot slutten hadde vi en avslapningsdag som vi brukte på stranda, til å bade og til å rusle rundt i byen. En del av gruppa gikk i tillegg en lang tur på sandstranda og seilte tilbake på ettermiddagen. Det føltes nesten rart å ha en dag hvor vi oppførte oss som «typiske turister» og selv om vi gledet oss til avreise var det merkelig å skulle forlate plassen vi hadde oppholdt oss på i 16 dager. De fleste følte at de nettopp hadde blitt kjent med Lamu og i hvert fall kunne være der et par dager til. Turen til Lamu skapte minner for livet og erfaringer med det å reise som vi kommer til å ta med oss videre. Reisen ga en mulighet til å utfordre seg selv, oppleve noe nytt og ikke minst ha det gøy. I Fosen folkehøgskoles ånd kommer vi tilbake fra oppholdet med mer kunnskap om tradisjoner, oss selv og verden rundt oss.

Takk for turen og lykke til for dem som blir med neste år!

Scroll to Top